Reidar djupedal
..... av Oddvar Schjølberg
2019
Foto: Torkjel Djupedal
Reidar Djupedal vokste opp på Gol, inntil familien i 1927 flyttet til Selje i Sogn og Fjordane. Etter folkeskolen gikk han et år på snekkerskolen på Gol, der faren var bestyrer. Etter eksamen på engelsklinja ved Firda gymnas på Sandane i 1941, studerte han ved Universitetet i Oslo til høsten 1943. Da ble han arrestert og sendt til konsentrasjonsleiren Buchenwald, som én av de såkalte Tysklandsstudentene. Da han kom hjem våren 1945, tok han opp igjen studiene ved Universitetet i Oslo.
I 1946 hadde han et studieopphold ved City of London College, før han i 1950 var cand. philol. med avhandlingen: Noko om Ivar Aasen i åra 1840–60, og han tok språklig-historisk embetseksamen. Dette året giftet han seg med adjunkt Marie-Elise Tanche-Nilssen fra Skien. De fikk to sønner - Øystein Djupedal og Torkjell Djupedal.
Professor i nordiske språk
I 1950-1951 arbeidet han med Norsk Ordbok. Fra 1951 til 1956 var han lektor i norsk ved Københavns Universitet, med plikt til å forelese ved Universitetet i Århus. Fra 1962 og fram til 1969 var han dosent i nordisk språkvitenskap ved Universitetet i Bergen. Deretter ble han professor ved Norges lærerhøgskole, og satt i stillingen til han gikk av med pensjon i 1988. Han var professor i nordiske språk og litteratur ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet. Djupedal er spesielt kjent for arbeidet sitt med Ivar Aasen, blant annet gav han ut Aasens brev og dagbøker i tre bind, og sammen med Johannes Gjerdåker gav han også ut Aasens Norske ordsprog, og skrev et langt etterord til verket. I Store norske leksikon er Djupedal omtalt som "i sin tid den fremste kjenneren av Ivar Aasens liv og verk. Djupedal hadde et aktivt forfatterskap, og skrev også mye om færøysk og om målreisinga på Færøyane, Aasmund Olavsson Vinje, Dølen, samt norske folkeeventyr og lyrikk. Han var også opptatt av å gi Olea Crøger den oppmerksomheten han mente hun fortjente i Innsamlingsarbeidet med norske folkeeventyr.
Han var kjent for sin sjenerøsitet overfor andre, og han var svært grundig når det gjaldt å innhente sikre kilder, noe som preget det arbeidet han gjorde som forsker og kulturformidler. Dette kommer tydelig til uttrykk i de mange bøker, og flere hundre artikler som han forfattet, og som lå på et høyt faglig nivå. I nettleksikonet Allkunne er Djupedal omtalt som "ein av dei store kulturhistorikarane på 1900-talet." Reidar Djupedal var medlem av Norsk språknemnd 1965–70 og i Norsk språkråd 1972–80.
I 1987 testamenterte han den store boksamlinga si til Ivar Aasen-tunet i Ørsta. Det viste seg å utgjøre mer enn 200 hyllemeter og 35 000 skrifter.
Reidar Djupedal døde 29. juli 1989.
Museet skriver på hjemmesiden:
"Kulturforskaren Reidar Djupedal i Trondheim døydde olsokhelga 1989. Då viste det seg at han hadde testamentert heile boksamlinga si til Ivar Aasen-museet, kalla Ivar Aasen-instituttet i testamentet.
Til høgskulen ville han for alt i verda ikkje sende noko. For å få plass til samlinga fekk styret alt i november 1989 fram teikningar og plan for utviding av Steinhuset på 30 m2 til 623 000 kroner (1,2 millionar i 2018-kroner). Norsk kulturråd avslo søknaden om 600 000 i både 1989 og 1990. I neste omgang ville ein føre opp ein større museumsbygning, skreiv Møre-Nytt 10. mai 1990."
(Museet og samlingene ble i 2000 overtatt av Nynorsk kultursentrum, og blir i dag tatt hand om av Ivar Aasen-tunet.)
Bibliografi (utvalg)
Djupedal, Reidar: Knud Leem og hans "Beskrivelse over Finmarkens lapper” Heimen XI, s. 308-315, 449-473.
Djupedal, Reidar 1952: Eitt sindur um V.U. Hammershaimb. Ringkjøping, 1952.
Djupedal, Reidar 1953: Norsk folkemål: grunnskrifter og innlegg gjennom hundre år til Halvdan Koht på åttiårsdagen 7. juli 1953 (Oslo: Samlaget) [Forfattarar: Reidar Djupedal, Halvdan Koht, Bjarte Birkeland]
Djupedal, Reidar 1953: Meldingar frå prestane i Nordfjord 1743 til Det danske kanselliet (Sandane?) [Særtrykkt for Årbok for Nordfjord 1953]
Djupedal, Reidar 1955: Kyrkjene i Selje (Førde: Øens Prenteverk)
Djupedal, Reidar 1957-1960: Brev og dagbøker/Ivar Aasen. Oslo: Samlaget, 3 bind.
Djupedal, Reidar 1959: Norske bygdemålsviser
Djupedal, Reidar 1964: Rasmus Flo,
Djupedal, Reidar 1965: Jacob Aaland og bygdesogeverket hans om Nordfjord (Sandane)
Djupedal, Reidar 1966: Selja i tusen år,
Djupedal, Reidar 1967: Klosteret på Selja 1967
Djupedal, Reidar 1967: Norsk språk og litteratur : ei bokliste (Bergen: Universitetsforlaget)
Djupedal, Reidar 1982: Norske ordsprog (Voss: Vestan forlag)
Djupedal, Reidar 1983: Frå ungdomsrørsla i Selje (Selje: R. Djupedal)
Djupedal, Reidar 1984: Rekk meg di hand (Trondheim)
Djupedal, Reidar 1987: Eirik Bolstad og eit helsingskvæde på strynemål til Ole Bull, 1850 (Selje: R. Djupedal)
Djupedal, Reidar 1988: Nokre drag frå livet i Ål i slutten av 1800-talet (Ål)
Djupedal, Reidar 1992: Dar finst korkje vind elder væte. Munnlege folketradisjonar frå Selje etter Emil J. Djupedal. Redigerte av Ingrid
Djupedal. H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard). Oslo 1992. ISBN 82-03-17234-2
Gjerdåker, Johannes og Djupedal, Reidar 1982: Norske ordsprog / Ivar Aasen. Voss : Vestanbok forlag.
Klder:
Prosjekt Rune Berg - hvem er hvem
Fylkesbiblioteket Sogn og Fjordane - forfattare