Anders john aune

av  Oddvar Schjølberg

Anders Aune ble født 1. mai, på dagen som markerer seg som arbeidernes internasjonale kampdag. Med en far som var en sterkt politisk engasjert arbeidsmann, kan det vel trygt fastslås at Anders ble “født rett inn i” arbeiderbevegelsen. 15 år gammel gikk han inn som aktivt medlem.

Etter examen artium ved Orkdal landsgymnas i 1939, valgte han å studere jus ved Universitetet i Oslo. Sammen med 1200 andre studenter ble han arrestert av tyskerne, og fra 30. november 1943 til 1945 satt han i tysk fangenskap. Det var en tid med sterke opplevelser som senere skulle prege hans politiske ståsted resten av livet. Ikke minst ble han forferdet over nazistenes straffereaksjoner i leirene, og hvordan de systematisk forsøkte å presse studentene til å tilpasse seg til nazismens idealer, tankesett og handlemåter. Noe de imidlertid mislyktes med.

I april 1945 var Aune blant de norske fangene som fikk reise til Sverige med de “hvite bussene”.

Hjemme i Norge igjen fullførte han studiene i rettsvitenskap og ble cand.jur. i 1948.

Etter avlagt embetseksamen jobbet han først som sekretær i Prisdirektoratet. (1949–1950) Men allerede sommeren 1947 hadde han for første gang besøkt Finnmark, og ble så fascinert av dette fylket at han ville tilbake dit. I 1950 fikk han stilllingen som fylkesfullmektig hos fylkesmannen i Finnmark. Det ble innledningen til en særdeles begivenhetsrik karriere i landets nordligste fylke.

Det sies om Aune at han er trønderen som kom til Finnmark og ble så fascinert at han ble en av fylkets mest energiske talsmenn, både som embetsmann og politiker.

I perioden 1951–1952 var varaordfører i Vadsø (Ap) og ordfører i 1953–1955 og i 1955–1959 (Ap). I 1954 ble han sykehusdirektør i fylket.

Som sykehusdirektør var en av hans oppgaver å jobbe med gjenreisningen av fylkets forskjellige sykehus. Samtidig måtte han også utøve ordføreroppgavene i en by som på det tidspunktet fortrinnsvis bestod av brakkebebyggelse.

I 1962 fikk han en besværlig sak som måtte løses; en dansk legestudent hadde utført operasjoner på Vardø sykehus, uten å være kvalifisert for legetjenesten. Som formann i sykehusstyret måtte Aune ordne opp i denne saken, som ble en advarsel for mange i et fylke som var sterkt preget av mangelen på leger.

Han ble i 1963 konstituert fylkesmann, et embete han innehadde til 1965. Fra 1966 til 1967 var han underdirektør ved Direktoratet for jakt, viltstell og ferskvannsfiske

Stortingsrepresentant for Finnmark

Finnmark hadde fått en svært hard medfart under krigen, men rundt 1960 ble fylket ansett som gjenreist etter krigsherjingene. Imidlertid meldte det seg nye problemer fram mot 1970-årene, og noen stikkord her er utflytting og fiskerikrise.

Anders Aune (Bildet) ble innvalgt på Stortinget fra Finnmark i 1969 for Arbeiderpartiet, og hadde nå forberedt seg på en politisk karriere. Men han ble mektig skuffet da fylkespartiet vraket ham ved nominasjonen 1973, trolig på grunn av hans sterke engasjement til fordel for norsk EF-medlemskap under EF-striden 1972. Fra 1974 til 1989 var han fylkesmann i Finnmark, og gikk for fullt inn i nye oppgaver. I denne perioden var han med på å skape gode relasjoner med Sovjetunionens nordlige områder, og han deltok på flere delegasjonsreiser til Murmansk.

Takket være hans store engasjement ble Innvandrermonumentet i Vadsø finansiert, i nært samarbeid med myndighetene i Finland og Sverige. Aune var vert for de tre statsoverhodene – Finlands president Urho Kekkonen og kongene Olav og Carl Gustav – da kong Olav avduket monumentet 18. juni 1977. Det var første gang tre statsoverhoder fra Norge, Sverige og Finland møttes på Nordkalotten Monumentet er et minne om den betydelige finske/kvenske innvandringen til Finnmark på 1800-tallet, noe som har gitt Vadsø tilnavnet "Kvenenes hovedstad". Monumentet ble også omtalt som «Kvænmonumentet» i saksdokumenter. Under avdukingen ble det brukt mange navn på folkegruppa. Det som er interessant er at kvenbegrepet ikke var ukjent, men ble brukt av Kong Olav.

Anders Aune, var leder av monumentkomiteen av 1975, og sa i sin tale at «Monumentet retter seg imidlertid ikke bare mot fortiden, men like mye mot nåtid og framtid»

Kommandør av St. Olavs Orden

Det var mange som la merke til den engasjerte politikeren. For dette ble han utnevnt til Kommandør av St. Olavs Orden 1985. Samme år ble han også utnevnt til Kommandør av Finlands Vita Ros' Orden. (Hvite rose orden, finsk ridderorden, innstiftet av daværende riksforstander, friherre Carl Gustaf Mannerheim 28. jan. 1919, på årsdagen for frihetskrigens utbrudd.)

Aunes politiske engasjement var solide egenskaper som preget ham da han 1974 gikk inn i sin andre periode som fylkets øverste embetsmann, og tolket fylkesmannsinstruksen slik: Det er fylkesmannens plikt å holde regjeringen orientert og ta de initiativ som han mener er til gagn og beste for fylket.

Rundt i fylkets hovednæring, fiskeriene, ble situasjonen stadig forverret. Samtidigforverret seg, samtidig kom det for dagen at det i helsesektoren, i næringslivet og i skolen var mangel på kvalifiserte fagfolk. For å stimulere til økt bosetting og skaping av mer næringsliv, foreslo Aune at problemene kunne reduseres ved å gjennomføre en kraftig nedsettelse av skatten for finnmarkingene.

Aunes forslag førte til sterke motsetninger såvel innen Arbeiderpartiet i Finnmark som hos hans ledere i regjeringen. Da fylkestinget i 1984 hadde møte i Alta, bad fylkesmann Anders Aune om å få tale til representantene som var til stede, men daværende fylkesordfører Helmer Mikkelsen nektet ham ordet. I stedet holdt Aune sitt innlegg i Arbeids- og tiltaksnemnda, der han la frem sin kongstanke for befolkningen i nord: en tiltakssone for Finnmark og Nord-Troms. Aune møtte også en kald skulder da han ledet en ordførerdelegasjon som skulle tale Finnmarks sak til regjeringen i Oslo.

”Aune-lista”

I 1989 meldte han seg ut av Arbeiderpartiet og stilte til valg for Framtid for Finnmark, som også ble kalt Aune-lista. Han var listens eneste representant på Stortinget (1989-1993, og var med i flere Stortingskomitéer. Bl.a. Den forberedende fullmaktskomitéen, Finanskomitéen, Den utvidede utenriks- og konstitusjonskomitéen og i Kommunalkomitéen.

Den tidligere Tysklandsstudenten var visjonær, og han sto for sine standpunkter. Ivan Kristoffersen har skrevet en interessant artikkel om Aune i Norsk biografisk leksikon. Det er en solid dokumentasjon om uredd politiker, som brukte sine erfaringer – også fra tiden i konsentrasjonsleir – til å gjenreise Norge og bli en brobygger. Med deres tillatelse siterer vi her noe artikkelen.

Dere kan se den i sin helhet ved å klikke inn på denne linken: https://nbl.snl.no/Anders_Aune

Embetsmann og politiker

En morgen i 1988 hørte Anders Aune nyheten om nye konkurser i fiskeindustribedrifter i Finnmark. Han tente spontant og sendte en melding til statsminister Gro Harlem Brundtland som skulle runge over det ganske land: “Jeg henstiller på det sterkeste til Regjeringen omgående å treffe tiltak som kan bringe fiskerinæringen i Finnmark inn i et bedre spor. Det henvises til forslagene i min situasjonsrapport av 7. juli d.å. og til alle vedtak og henstillinger som Regjeringen ellers har fått. Det er med beklagelse jeg sier det. Men å være i Finnmark idag er som å sitte i en båt, hvor de styrende verken har kart, kompass, radar eller ekkolodd, og at de i tillegg både er blinde og døve.” 20. januar 1989 skrev Anders Aune brevet der han meldte seg ut av Arbeiderpartiet etter vel 50 års medlemskap. Den dramatiske avslutningen på hans politiske liv i Arbeiderpartiet ble innledningen til en ny karriere. Folkeaksjonen Framtid for Finnmark var startet umiddelbart før valgåret 1989, og aksjonens politiske program passet som hånd i hanske for den engasjerte fylkesmann. Aune var i utgangspunktet kjølig til tanken om å opprette en egen stortingsvalgliste for aksjonen i Finnmark. Men han lot seg overbevise av Vidar Karlstad fra Mehamn, som hadde startet aksjonen og mente at den burde få politiske konsekvenser med en egen stortingsvalgliste. Dermed startet den valgkampen som 11. september 1989 skulle krones med et overbevisende valgresultat og et helt nytt mandat fra Finnmark. Aune satt som kommentator for NRK i studio i Tromsø og så med blandede følelser et valgresultat for Aune-lista på 21,5 prosent dukke opp på skjermen, sammen med en nesten tilsvarende tilbakegang for hans gamle parti. For første gang siden valgordningen ble vedtatt 1921 var en stortingsrepresentant valgt inn på en liste utenom de etablerte partier, foreslått av minst 500 stemmeberettigede. Anders Aune ble møtt med mye skepsis da han kom tilbake til Stortinget, og mange forsøkte å legge begrensninger på den ensomme stortingsrepresentantens virksomhet. Men Aune valgte å holde en lav profil, samtidig som han satset på å skape personlige kontakter gjennom arbeidet i komiteene. Det ble en spennende politisk thriller gjennom Stortingets irrganger, og den førte i første omgang til nederlag. Riktignok klarte Aune våren 1990 å lose tiltakssonen for Nord-Troms og Finnmark igjennom. Da regjeringen la frem sitt forslag til skattereform 1991, lanserte Aune en egen reform for Nord-Troms og Finnmark, med betydelige skattelettelser for befolkningen. Det lyktes Aune å få flertall for den såkalte Finnmarkspakken. Men da forslaget til statsbudsjett for 1992 kom, var tiltakssonen ikke med. Heller ikke året etter var skattereformen for de nordlige landsdeler tatt med i regjeringens budsjettforslag. Gleden over den politiske støtten Aune hadde fått i Stortinget, var i ferd med å drukne i skuffelsen over at regjeringen ikke fulgte det opp i budsjettet. Men det skulle endre seg. Den energiske stortingsrepresentant gikk fra kontor til kontor og snakket med sine medrepresentanter om den skattepolitiske kongstanken nordfra. Arbeiderpartiet var imot å bruke skatten som virkemiddel. Det samme var SV, og fra Fremskrittspartiet kom i første omgang krav om inndekning for de utgifter Staten påtok seg ved å senke skatten nordpå. Sjansen bød seg da revidert nasjonalbudsjett kom til behandling i Stortinget våren 1993. Det opprinnelige flertallet for Finnmarkspakken, som delvis hadde sprukket i mellomtiden, ble gjenopprettet etter et energisk politisk fotarbeid i korridorene. 17. juni 1993 vedtok Stortinget med 75 mot 73 stemmer den såkalte Finnmarkspakken, som bestod i en nedsettelse av personskatten for folk bosatt i Nord-Troms og Finnmark. En politisk aksjon som på forhånd var dømt til å mislykkes, endte i triumf. Samme år satte Aune punktum for et langt og innholdsrikt yrkesliv, som i sin helhet hadde vært viet Finnmark.
Så langt Ivan Kristoffersen.

I 1996 skrev Aune boken om sitt liv i Kongens mann i nord. (Aschehoug)

I 2008 ble det reist en byste av ham foran rådhuset i Vadsø.

Anders John Aune døde 13. november 2011

Kilder:

Wikipedia om Anders Aune

Stortinget representant - komiteer

Ruijan Kaiku

Norsk biografisk leksikon - Anders Aune